1. Det er noen år siden jeg drømte dette, men det var etter at jeg var blitt myndig. Jeg drømte at jeg skulle kjøpe øl i en butikk, og ble bedt om å vise legitimasjon.
Jeg fant fram bankkortet mitt. Der stod det at jeg var født i 1992, og at mitt navn var Gyro L. Frank.
Jeg fant fram et skolebevis. Der stod det at jeg var født i 1992, og at mitt navn var Gyro L. Frank.
Jeg fant fram et pass. Der stod det at jeg var født i 1992, og at mitt navn var Gyro L. Frank.
2. Jeg drømte at en jeg kjenner skulle kjøpe øl til oss. Men istedet for å komme tilbake fra baren med to kalde halvlitere, kom han tilbake med en flaske konjakk og to shotteglass.
Det var en helt spesiell type konjakk. Den het Cognac au Nez, og skulle konsumeres på følgende måte:
Først heller man noe av konjakken ut på bordet, så fyller man shotteglassene. Deretter presser du nesa mot konjakkdammen på bordet og snuser inn så mye konjakk som mulig. Så drikker du shotten lynraskt etterpå. Konjakk i nesa - Cognac au Nez.
...to be continued...
fredag 27. mars 2009
lørdag 31. mai 2008
Omnipotens
I mangel på ting å skrive legger jeg her ut en av mine gamle tekster:
En dag våknet Albert og visste at han var blitt omnipotent.
Han visste alt, så alt og kunne gjøre alt.
Han valgte å ikke bruke disse sine nyfunne gudeevner til sitt fulle potensiale med det første.
Han kledde seg, spiste en bolle med CornFlakes, og gikk ut av sin lille blokkleilighet midt i sentrum.
Det var tidlig en onsdagsmorgen, og Albert skulle egentlig på jobb.
Gaten Albert bodde i var ikke så trafikkert som den ofte var, fordi rush-trafikken ikke var satt helt igang enda.
Albert vurderte sine muligheter.
Valget stod mellom å gå på jobb eller å gjøre hva som helst annet.
Da han ikke så noen grunn til å gjøre noe annet, valgte han å utsette bruken av sine mektige krefter en stund til, og gå på jobb.
Dette førte til nok et dilemma.
Hvordan skulle han komme seg til kontoret?
Mulighetene han kom på der og da var å gå, å sykle, å kjøre bil, å ta en taxi, å fly, å løpe i supersonisk fart, eller å simpelthen manifistere seg der.
Han valgte å gå.
Da han kom til kontoret, litt senere enn vanlig, valgte han å ignorere sin masete sjef, og dermed sendte han ham ikke lukt i helvete eller forvandlet ham til en frosk eller et annet pinlig dyr.
Istedet satte han seg rolig ned ved sitt skrivebord, fant fram en penn, og begynte å notere i sine papirer.
Da dette hadde pågått i noen timer, visste Albert at det var lunsjtid, og at han ikke hadde smurt seg den vanlige skiven med brunost den morgenen.
Siden brunost var det beste han visste, valgte han å likevel trekke en nymanifistert slik skive ut av sin matboks.
Dette naturstridige miraklet vakte overraskende lite oppsikt blant de andre kontorarbeiderne der Albert jobbet.
Det var mye å gjøre på kontoret den dagen, og Albert bestemte seg for å bli igjen ekstra lenge for å være sikker på at jobben var skikkelig gjort.
Da han omsider forlot kontoret sitt og gikk hjem, var det allerede blitt kveld.
Derfor bestemte han seg for å vente til dagen etter med å bruke kreftene sine til å gjøre noe spektakulært.
Vel hjemme fant han seg en god bok og satte seg i en behagelig stol.
Han visste godt at han kunne bare bestemme seg for å øyeblikkelig vite hva som stod i boka, men tenkte at det ikke ville være på langt nær like interessant som å lese den litt etter litt.
Han mottok en telefon fra sin bror som lurte på om Albert var interessert i å treffe ham neste dag.
Albert svarte at han var opptatt og hadde store planer for dagen etter, men han fortalte ikke hva de var.
Da klokken slo ti slag, gikk Albert og la seg.
Han bestemte seg for å våkne nøyaktig klokken åtte morgenen etter, for så å benytte seg av sin omnipotens for å gjøre en virkelig forskjell i verden.
Da Albert våknet dagen etter var klokka halv ni.
Han ble mistenksom, og fant ut at han ville teste sine krefter.
Han forsøkte å slukke sola, men det gikk ikke.
Og da han atpåtil snublet i dørstokken på vei inn til kjøkkenet innså han at han hadde mistet evnene sine.
Mens han spiste frokosten sin tenkte Albert at det var synd at hans omnipotens hadde hatt en slik begrenset varighet.
Men samtidig var han glad for erfaringen, og han innså at han alltid ville huske den uforglemmelige dagen da han hadde hatt evnen til å gjøre hva som helst.
En dag våknet Albert og visste at han var blitt omnipotent.
Han visste alt, så alt og kunne gjøre alt.
Han valgte å ikke bruke disse sine nyfunne gudeevner til sitt fulle potensiale med det første.
Han kledde seg, spiste en bolle med CornFlakes, og gikk ut av sin lille blokkleilighet midt i sentrum.
Det var tidlig en onsdagsmorgen, og Albert skulle egentlig på jobb.
Gaten Albert bodde i var ikke så trafikkert som den ofte var, fordi rush-trafikken ikke var satt helt igang enda.
Albert vurderte sine muligheter.
Valget stod mellom å gå på jobb eller å gjøre hva som helst annet.
Da han ikke så noen grunn til å gjøre noe annet, valgte han å utsette bruken av sine mektige krefter en stund til, og gå på jobb.
Dette førte til nok et dilemma.
Hvordan skulle han komme seg til kontoret?
Mulighetene han kom på der og da var å gå, å sykle, å kjøre bil, å ta en taxi, å fly, å løpe i supersonisk fart, eller å simpelthen manifistere seg der.
Han valgte å gå.
Da han kom til kontoret, litt senere enn vanlig, valgte han å ignorere sin masete sjef, og dermed sendte han ham ikke lukt i helvete eller forvandlet ham til en frosk eller et annet pinlig dyr.
Istedet satte han seg rolig ned ved sitt skrivebord, fant fram en penn, og begynte å notere i sine papirer.
Da dette hadde pågått i noen timer, visste Albert at det var lunsjtid, og at han ikke hadde smurt seg den vanlige skiven med brunost den morgenen.
Siden brunost var det beste han visste, valgte han å likevel trekke en nymanifistert slik skive ut av sin matboks.
Dette naturstridige miraklet vakte overraskende lite oppsikt blant de andre kontorarbeiderne der Albert jobbet.
Det var mye å gjøre på kontoret den dagen, og Albert bestemte seg for å bli igjen ekstra lenge for å være sikker på at jobben var skikkelig gjort.
Da han omsider forlot kontoret sitt og gikk hjem, var det allerede blitt kveld.
Derfor bestemte han seg for å vente til dagen etter med å bruke kreftene sine til å gjøre noe spektakulært.
Vel hjemme fant han seg en god bok og satte seg i en behagelig stol.
Han visste godt at han kunne bare bestemme seg for å øyeblikkelig vite hva som stod i boka, men tenkte at det ikke ville være på langt nær like interessant som å lese den litt etter litt.
Han mottok en telefon fra sin bror som lurte på om Albert var interessert i å treffe ham neste dag.
Albert svarte at han var opptatt og hadde store planer for dagen etter, men han fortalte ikke hva de var.
Da klokken slo ti slag, gikk Albert og la seg.
Han bestemte seg for å våkne nøyaktig klokken åtte morgenen etter, for så å benytte seg av sin omnipotens for å gjøre en virkelig forskjell i verden.
Da Albert våknet dagen etter var klokka halv ni.
Han ble mistenksom, og fant ut at han ville teste sine krefter.
Han forsøkte å slukke sola, men det gikk ikke.
Og da han atpåtil snublet i dørstokken på vei inn til kjøkkenet innså han at han hadde mistet evnene sine.
Mens han spiste frokosten sin tenkte Albert at det var synd at hans omnipotens hadde hatt en slik begrenset varighet.
Men samtidig var han glad for erfaringen, og han innså at han alltid ville huske den uforglemmelige dagen da han hadde hatt evnen til å gjøre hva som helst.
fredag 16. mai 2008
Hvorfor må alle innlegg ha en tittel?
Et lite manus basert på en idé jeg fikk på jobben i dag.
En stue. MANN sitter i en sofa og leser en avis. KVINNE stiller seg rett ovenfor ham. Han ser ikke på henne mens hun snakker, men fortsetter å lese.
KVINNE: Jeg... Jeg vet liksom ikke...
...
Jeg klarer ikke å si det på en riktig måte. Det blir liksom bare feil.
...
Okei. Det begynte i bursdagen til søstra mi. Jeg skjønte at det ikke var så lett for deg der. Men... du ble så full. Og det var ikke noe gøy... Og... Og jeg følte meg skikkelig kjip fordi jeg måtte være så streng og greier.
...
Og etter det har det bare blitt verre... Jeg har bare begynt å legge merke til småting...
...
Hehehe... Jeg husker helt i begynnelsen. Da vi ble sammen. Husker at jeg la merke til alle lydene du lager når du sover. Og når du spiser... Også visste jeg at det var sånne lyder som pleier å gjøre at jeg blir skikkelig irritert. Når søstra mi lager de lydene, jeg greier faen ikke å spise i samme rom som henne. Hehe. Men jeg merka at når du lagde de lydene, da hørte jeg dem bare. De plaga meg ikke. De var liksom bare en del av deg. Og du var så bra at det kunne ikke bli feil...
...
Men nå er det feil... Og det er ikke bare det. Det er alle de andre tinga du gjør... Når du dusjer. Og når du kysser meg...
...
Og... Jeg opplever alt helt annerledes enn jeg gjorde. Ingenting er som det var. Og når jeg ser på deg så ser jeg bare en mann jeg er lei av... Og jeg har innsett...
...
Dette er jo sånn man ikke skal si til folk...
...
Jeg hater deg.
...
Jeg orker deg ikke. Det er så slitsomt å være med deg. Og jeg går bare og venter på at du skal forsvinne. Men... Du vet det liksom ikke, og... Jeg har ikke klart å si det til deg...
MANN ser opp på KVINNE.
MANN: (På tegnspråk) Er det noe i veien?
KVINNE: (På tegnspråk) Neida. Jeg tror jeg går og legger meg.
MANN: (På tegnspråk) Okei. Jeg kommer snart. God natt.
KVINNE: (På tegnspråk) God natt.
KVINNE går ut.
En stue. MANN sitter i en sofa og leser en avis. KVINNE stiller seg rett ovenfor ham. Han ser ikke på henne mens hun snakker, men fortsetter å lese.
KVINNE: Jeg... Jeg vet liksom ikke...
...
Jeg klarer ikke å si det på en riktig måte. Det blir liksom bare feil.
...
Okei. Det begynte i bursdagen til søstra mi. Jeg skjønte at det ikke var så lett for deg der. Men... du ble så full. Og det var ikke noe gøy... Og... Og jeg følte meg skikkelig kjip fordi jeg måtte være så streng og greier.
...
Og etter det har det bare blitt verre... Jeg har bare begynt å legge merke til småting...
...
Hehehe... Jeg husker helt i begynnelsen. Da vi ble sammen. Husker at jeg la merke til alle lydene du lager når du sover. Og når du spiser... Også visste jeg at det var sånne lyder som pleier å gjøre at jeg blir skikkelig irritert. Når søstra mi lager de lydene, jeg greier faen ikke å spise i samme rom som henne. Hehe. Men jeg merka at når du lagde de lydene, da hørte jeg dem bare. De plaga meg ikke. De var liksom bare en del av deg. Og du var så bra at det kunne ikke bli feil...
...
Men nå er det feil... Og det er ikke bare det. Det er alle de andre tinga du gjør... Når du dusjer. Og når du kysser meg...
...
Og... Jeg opplever alt helt annerledes enn jeg gjorde. Ingenting er som det var. Og når jeg ser på deg så ser jeg bare en mann jeg er lei av... Og jeg har innsett...
...
Dette er jo sånn man ikke skal si til folk...
...
Jeg hater deg.
...
Jeg orker deg ikke. Det er så slitsomt å være med deg. Og jeg går bare og venter på at du skal forsvinne. Men... Du vet det liksom ikke, og... Jeg har ikke klart å si det til deg...
MANN ser opp på KVINNE.
MANN: (På tegnspråk) Er det noe i veien?
KVINNE: (På tegnspråk) Neida. Jeg tror jeg går og legger meg.
MANN: (På tegnspråk) Okei. Jeg kommer snart. God natt.
KVINNE: (På tegnspråk) God natt.
KVINNE går ut.
tirsdag 13. mai 2008
Hva skal denne bloggen handle om?
"Nei, vet du hva. Det er ALTFOR få blogger der ute. Jeg får gjøre min plikt og starte en jeg." No bullshit. Her er en liten Q&A om denne bloggen.
Hvem er jeg (billedlig)?
"Vi er den nye vinen," sa i sin tid Ari Behn. Enda godt, sier jeg. Jeg har aldri kunnet fordra vin. Jeg er den nye pilsen. Eller den mystiske flaska med tre X'er på som fattern alltid henter fra kjellern.
Hvem er jeg (konkret)?
Jeg er en fyr. Jeg vandrer rundt i Oslo og ser ting. Og jeg skriver ned ting. Jeg finner på historier og skriver dem ned. Og jeg er lei av at Facebook skal ha eneretten på mine halvhjertede forsøk på offentlig selvrealisering. Har du noen gang møtt en fyr som har kunnet snakket i mange minutter om noe totalt uinteressant som han tydeligvis har brukt altfor mye tid på å tenke på? Vel, jeg er han fyren.
Hva skjer med anonymitet? Vi vil vite hva du heter, mann!
Jeg regner med at de eneste som kommer til å lese denne bloggen er venner av meg og folk som kjenner meg personlig. De vet hva jeg heter. Det kan selvsagt hende at noen andre leser denne bloggen. De trenger ikke å vite hva jeg heter. Foreløpig er det bare en greie. Jeg vil ikke skrive navnet mitt her. Kan hende jeg gjør om på det etter hvert. DETTE VIL SI AT JEG IKKE PUBLISERER KOMMENTARER SOM INNEHOLDER MITT NAVN. MED ANDRE ORD: IKKE SKRIV NAVNET MITT I KOMMENTARER TIL DENNE BLOGGEN.
Hva kommer denne bloggen til å inneholde?
Les bloggnavnet. Ting jeg ville ha sagt dersom jeg kunne. Observasjoner og erkjennelser. Men ikke nok med det. Det kommer nok en god dose med bullshit også. Kanskje en liten historie. Eller en lang rant om noe totalt uinteressant som jeg tydeligvis har brukt altfor mye tid på å tenke på. Kanskje bare rene dagboknotater eller krypterte kjærlighetserklæringer. En ting er sikkert: Denne bloggen kommer ikke til å inneholde ironi, og den kommer ikke til å inneholde meta-innlegg, som f. eks. "Blogging er gøy!" eller "Hva skal denne bloggen handle om?"
Jeg leser bloggen din og har blitt forelsket i deg ELLER jeg er en spambot som vil at du skal kjøpe potensfremmende penisforlengere. Hvordan kan jeg ta kontakt med deg?
Du kan sende meg en e-post. Jeg har opprettet en egen e-postadresse for denne bloggen og andre greier. Den er piatjeltalikerikkedegheller@hotmail.com. Jeg kommer til å sjekke innom den regelmessig.
Dette var et fryktelig tåpelig førsteinnlegg. Vi har ikke fått noe reelt inntrykk av deg og hvem du er og hva du vil?
Ikke? Jaja. Jeg hadde tenkt å spare dette, men her er min oversettelse av Marvin Gayes "Let's get it on". Alle vet at den handler om to mennesker som har sex. Vel. Jeg mener at den handler om en mann som har sex med en kvinne som ikke har lyst til å ha sex i det hele tatt. Ofte kjent under navnet voldtekt. Men kanskje jeg tar feil. Det anbefales at du faktisk HØRER på sangen mens du leser dette:
Marvin Gaye: La oss sette i gang
Jeg har virkelig prøvd, beibi.
Prøvd å holde tilbake denne følelsen så lenge.
Og hvis du føler som jeg føler, beibi,
så kom igjen, åh, kom igjen. (Ooo)
La oss sette i gang. (Aaah, beibi!)
La oss sette i gang. (La oss elske, beibi.)
La oss sette i gang. (Søtnos)
La oss sette i gang. (Ooo)
Vi er alle følsomme mennesker
med så mye å gi. Forstå meg, søtnos.
Siden vi fikk være her, la oss leve.
Jeg elsker deg.
Det er ikke noe galt med at jeg elsker deg.
Beibi, nei nei.
Og å gi deg selv til meg kan aldri være galt
hvis kjærligheten er ekte. (Åh, beibi, ooo)
Vet du ikke hvor søtt og herlig livet kan være? (Ooo)
Jeg ber deg, beibi, om å sette i gang med meg. (Ooo)
Jeg skal ikke bekymre meg, jeg skal ikke presse.
Jeg skal ikke presse deg, beibi.
Så kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, beibi,
slutt å hale ut tida.
Hei, la oss sette i gang. (Ooo)
La oss sette i gang.
Du vet hva jeg snakker om.
Kom igjen, beibi, (Hei hei)
La din kjærlighet komme ut.
Hvis du tror på kjærlighet,
la oss sette i gang. (Ooo)
La oss sette igang, beibi,
i dette øyeblikk.
La oss sette i gang (hver så snill)
Hver så snill å sette i gang. (Hei)
Jeg vet at du vet hva jeg har gått og drømt om,
gjør du ikke, beibi?
Hele kroppen min vil ha den følelsen av kjærlighet.
Aah, hjelp meg.
Jeg skal ikke bekymre meg, nei, jeg skal ikke presse.
Jeg skal ikke presse deg, beibi.
Så kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kjære,
slutt å hale ut tida.
Ååå, vi skal sette i gang.
Jeg truer deg, beibi,
jeg vil sette i gang.
Du trenger ikke å bekymre deg om at det er galt.
Hvis ånden beveger deg,
la meg groove deg godt.
La din kjærlighet komme ned. (Ååå)
Sett i gang.
Kom igjen, beibi.
Vet du hva det vil si å bli helliggjort? (Hei)
Jente, du gir meg en god følelse,
så godt, som å bli helliggjort.
Å, gjør det rette, beibi.
Ikke noe galt med kjærlighet.
Hvis du vil elske,
bare slipp taket. Åh, beibi.
Hvem er jeg (billedlig)?
"Vi er den nye vinen," sa i sin tid Ari Behn. Enda godt, sier jeg. Jeg har aldri kunnet fordra vin. Jeg er den nye pilsen. Eller den mystiske flaska med tre X'er på som fattern alltid henter fra kjellern.
Hvem er jeg (konkret)?
Jeg er en fyr. Jeg vandrer rundt i Oslo og ser ting. Og jeg skriver ned ting. Jeg finner på historier og skriver dem ned. Og jeg er lei av at Facebook skal ha eneretten på mine halvhjertede forsøk på offentlig selvrealisering. Har du noen gang møtt en fyr som har kunnet snakket i mange minutter om noe totalt uinteressant som han tydeligvis har brukt altfor mye tid på å tenke på? Vel, jeg er han fyren.
Hva skjer med anonymitet? Vi vil vite hva du heter, mann!
Jeg regner med at de eneste som kommer til å lese denne bloggen er venner av meg og folk som kjenner meg personlig. De vet hva jeg heter. Det kan selvsagt hende at noen andre leser denne bloggen. De trenger ikke å vite hva jeg heter. Foreløpig er det bare en greie. Jeg vil ikke skrive navnet mitt her. Kan hende jeg gjør om på det etter hvert. DETTE VIL SI AT JEG IKKE PUBLISERER KOMMENTARER SOM INNEHOLDER MITT NAVN. MED ANDRE ORD: IKKE SKRIV NAVNET MITT I KOMMENTARER TIL DENNE BLOGGEN.
Hva kommer denne bloggen til å inneholde?
Les bloggnavnet. Ting jeg ville ha sagt dersom jeg kunne. Observasjoner og erkjennelser. Men ikke nok med det. Det kommer nok en god dose med bullshit også. Kanskje en liten historie. Eller en lang rant om noe totalt uinteressant som jeg tydeligvis har brukt altfor mye tid på å tenke på. Kanskje bare rene dagboknotater eller krypterte kjærlighetserklæringer. En ting er sikkert: Denne bloggen kommer ikke til å inneholde ironi, og den kommer ikke til å inneholde meta-innlegg, som f. eks. "Blogging er gøy!" eller "Hva skal denne bloggen handle om?"
Jeg leser bloggen din og har blitt forelsket i deg ELLER jeg er en spambot som vil at du skal kjøpe potensfremmende penisforlengere. Hvordan kan jeg ta kontakt med deg?
Du kan sende meg en e-post. Jeg har opprettet en egen e-postadresse for denne bloggen og andre greier. Den er piatjeltalikerikkedegheller@hotmail.com. Jeg kommer til å sjekke innom den regelmessig.
Dette var et fryktelig tåpelig førsteinnlegg. Vi har ikke fått noe reelt inntrykk av deg og hvem du er og hva du vil?
Ikke? Jaja. Jeg hadde tenkt å spare dette, men her er min oversettelse av Marvin Gayes "Let's get it on". Alle vet at den handler om to mennesker som har sex. Vel. Jeg mener at den handler om en mann som har sex med en kvinne som ikke har lyst til å ha sex i det hele tatt. Ofte kjent under navnet voldtekt. Men kanskje jeg tar feil. Det anbefales at du faktisk HØRER på sangen mens du leser dette:
Marvin Gaye: La oss sette i gang
Jeg har virkelig prøvd, beibi.
Prøvd å holde tilbake denne følelsen så lenge.
Og hvis du føler som jeg føler, beibi,
så kom igjen, åh, kom igjen. (Ooo)
La oss sette i gang. (Aaah, beibi!)
La oss sette i gang. (La oss elske, beibi.)
La oss sette i gang. (Søtnos)
La oss sette i gang. (Ooo)
Vi er alle følsomme mennesker
med så mye å gi. Forstå meg, søtnos.
Siden vi fikk være her, la oss leve.
Jeg elsker deg.
Det er ikke noe galt med at jeg elsker deg.
Beibi, nei nei.
Og å gi deg selv til meg kan aldri være galt
hvis kjærligheten er ekte. (Åh, beibi, ooo)
Vet du ikke hvor søtt og herlig livet kan være? (Ooo)
Jeg ber deg, beibi, om å sette i gang med meg. (Ooo)
Jeg skal ikke bekymre meg, jeg skal ikke presse.
Jeg skal ikke presse deg, beibi.
Så kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, beibi,
slutt å hale ut tida.
Hei, la oss sette i gang. (Ooo)
La oss sette i gang.
Du vet hva jeg snakker om.
Kom igjen, beibi, (Hei hei)
La din kjærlighet komme ut.
Hvis du tror på kjærlighet,
la oss sette i gang. (Ooo)
La oss sette igang, beibi,
i dette øyeblikk.
La oss sette i gang (hver så snill)
Hver så snill å sette i gang. (Hei)
Jeg vet at du vet hva jeg har gått og drømt om,
gjør du ikke, beibi?
Hele kroppen min vil ha den følelsen av kjærlighet.
Aah, hjelp meg.
Jeg skal ikke bekymre meg, nei, jeg skal ikke presse.
Jeg skal ikke presse deg, beibi.
Så kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kjære,
slutt å hale ut tida.
Ååå, vi skal sette i gang.
Jeg truer deg, beibi,
jeg vil sette i gang.
Du trenger ikke å bekymre deg om at det er galt.
Hvis ånden beveger deg,
la meg groove deg godt.
La din kjærlighet komme ned. (Ååå)
Sett i gang.
Kom igjen, beibi.
Vet du hva det vil si å bli helliggjort? (Hei)
Jente, du gir meg en god følelse,
så godt, som å bli helliggjort.
Å, gjør det rette, beibi.
Ikke noe galt med kjærlighet.
Hvis du vil elske,
bare slipp taket. Åh, beibi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)